Direktoratet for nodkommunikasjon

SPØRSMÅL OG SVAR

  • Korleis fungerar Nødnett?

    Nødnett er namnet på det digitale radiosambandet for naud- og beredskapsetatane i Noreg.

    Når uhellet er ute, ringer innbyggjarane til det aktuelle naudnummeret (110 for brann, 112 for politi og 113 for ambulanse). Naudsamtalen kjem fram til ein av etatane sine kommunikasjonssentralar. Nødnett-utstyret set kommunikasjonssentralen i stand til å kommunisere både over Nødnett og over telefonnettet. På denne måten kan sentralen varsle naudsynte ressursar, dei andre etatane og koordinere utrykking.

    Nødnett gjev naudetatane og andre beredskapsbrukara moglegheit til å kommunisere saumlaust på tvers av organisatoriske og geografiske grenser. Samstundes er det mogleg for ei gruppe å snakke saman utan at andre brukarar får tilgang til informasjonen.

    Sjå filmen om korleis Nødnett fungerar. 

    Nødnett-infrastrukturen er bygd opp av ei rekke basestasjonar med radioantenner (radionett), overføringslinjer (transmisjonsnett) og sentrale nettverkskomponentar (kjernenett). 

  • Hvorfor velge Nødnett?

    Nødnett muliggjør effektiv og sikret kommunikasjon i og mellom ulike nød- og beredskapsorganisasjoner, på tvers av geografiske og organisatoriske grenser.

    Med Nødnett får man et avlyttingssikret samband med god talekvalitet, kapasitet og rask oppkobling.

    Nødnett har dekning på nær 100 % der folk bor og nær 80 % av Norge. Radioterminalene har sikkerhetsalarm og innebygget GPS for økt personellsikkerhet. 

    Les mer om Nødnett her. 

  • Hvorfor er det utfall i Nødnett?

    Nødnett er bygget for å være et svært robust radionett. Det er likevel ikke mulig å ha en oppetid på 100 %. Det skjer utfall i Nødnett i likhet med andre telenett.

    De hyppigste årsakene til utfall er brudd på transmisjon, enten på egne eller leide linjer, samt strømbrudd.  

    Noen av styrkene til Nødnett er god reservestrøm; det er bygget med 2 døgn reservestrøm på 15 prosent av basestasjonene og 8 timer på de resterende. I tillegg er basestasjonene i Nødnett koblet sammen i ringer med to transmisjonslinjer inn til alle basestasjoner (såkalt redundans). Blir det brudd på en av linjene, for eksempel ved graveuhell, er den andre linjen fremdeles operativ. Det må to samtidige brudd/feil til for at en eller flere basestasjoner mister kontakten med resten av nettet.

    En sårbarhet er derimot at Nødnett ikke har et eget transmisjonsnett, men benytter seg også av den kommersielle infrastrukturen, hvor linjebrudd er en del av hverdagen. Reservestrømberedskapen i disse leide linjene er svært varierende, slik at både kortere og lengre strømbrudd kan føre til utfall. 

    Les mer om sikkerhetsmekanismene som skal hindre utfall i Nødnett her

  • Kva gjer ein som brukar ved utfall i Nødnett?

    Som brukar er det viktig å gjere seg kjent med kva slags funksjonalitet som er i Nødnett.

    DNK anbefaler å øve regelmessig på all funksjonalitet i Nødnett og særleg på funksjonar ein kan ta i bruk ved bortfall av dekning:

    - Direktemodus (DMO) mellom radioterminaler som ikkje er i kontakt med Nødnett og som er geografisk nær kvarandre.

    - Repeater (DMO-Repeater) muliggjør kommunikasjon mellom radioterminaler i direktemodus over lengre geografiske avstandar. 

    - Gateway-modus (GW) muliggjør kommunikasjon mellom radioterminaler i DMO og radioterminaler og kontrollrom som er i kontakt med Nødnett 

    Brukarane må være kjend med reserveløysingar ein kan ta i bruk ved utfall i Nødnett.

    Les meir om bruk av direktemodus og gateway her.  

  • Kven har ansvaret for å få Nødnett opp att etter eit utfall?

    Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) har det overordna ansvaret for Nødnett.

    Dagleg driftsoppfølging er satt ut til driftsoperatør Motorola. Dei har i samarbeid med underleverandørar av straum og transmisjon til Nødnett eit ansvar når Nødnett fell ut.

    Nødnett blir overvaka av ein døgnbemanna driftssentral, og det er landsdekkande beredskap med avtalar om feilretting med kort utrykningstid for bakkemannskap.

    Her kan du lese meir om drifta av Nødnett.  

  • Kven driftar Nødnett?

    Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) eig Nødnett og har det overordna ansvaret for drifta. DNK har inngått ein driftsavtale med Motorola Solutions som gjeld fram til 2026.

    Utstyret som knytte brukara opp mot Nødnett driftas av nødetatenes egne driftsorganisasjoner, hhv. Helsetjenestens driftsorganisasjon for helsetenesta, Politiets fellestjeneste for politiet og Brukertjenestesenteret i DNK/ Branns driftsorganisasjon for brannvesenet.

    Her kan du lese meir om dei mange aktørane som er involvert i drifta av Nødnett.

  • Hva er DNKs rolle?

    Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) eier Nødnett på vegne av Justis- og beredskapsdepartementet.

    Med det følger et ansvar for etablering, forvaltning og videreutvikling av nettet i tråd med brukernes og samfunnets behov for nød- og beredskapskommunikasjon. 

    DNK har ansvaret for at viktige samfunnsfunksjoner har tilgang til et trygt, robust og tidsmessig kommunikasjon for ledelse og samhandling i daglig virke og ved større hendelser. Gjennom sin rolle og kompetanse skal DNK bidra til å styrke samfunnets sikkerhet og beredskap. Visjonen er "sikker kommunikajon når det gjelder".

    Les mer om DNKs ansvar som eier av Nødnett her. 

    DNKs tre hovedmål for 2012 – 2016 er:

    1. Nød- og beredskapsbrukere skal oppleve Nødnett som effektivt, sikkert og robust.

    2. Nødnett skal bygges ut og tas i bruk i hele landet innen utgangen av 2015.

    3. Samfunnet skal få mest mulig nytte av investeringen i Nødnett og tilhørende kompetanse.

    Les mer om DNK her

     

    DNKs tre hovedmål for 2012 – 2016 er:

    1. Nød- og beredskapsbrukere skal oppleve Nødnett som effektivt, sikkert og robust.

    2. Nødnett skal bygges ut og tas i bruk i hele landet innen utgangen av 2015.

    3. Samfunnet skal få mest mulig nytte av investeringen i Nødnett og tilhørende kompetanse.

  • Hvilken rolle har Motorola i Nødnett?

    Motorola Solutions er hovedleverandøren av Nødnett til staten og har ansvaret for de daglige drifts- og operatøroppgavene i nettet.

    Sammen med lokal teknisk ekspertise og internasjonale TETRA-eksperter i Motorolasystemet, er de ansvarlig for at Nødnett er tilgjengelig i henhold til brukernes krav og behov. Det innebærer drift og vedlikehold av basestasjoner, transmisjonslinjer og kjernenett, samt døgnkontinuerlig overvåking, retting av feil, konfigurering og optimalisering av nettet.

    Les mer om Motorola og deres rolle her.

  • Hva er BTS/BDO?

    BTS/BDO er en seksjon i Direktoratet for nødkommunikasjon og står for Brukertjenestesenter (BTS)/ Branns Driftsorganisasjon (BDO).

    BTS/BDO drifter Nødnett-utstyr på 110-sentraler, samt programmerer radioterminaler til brannvesenet og andre brukere i Nødnett og er utstyrt med egen IT-arkitektur for enhver tid å kunne kvalitetssikre, drifte, administrere, overvåke, feilrette, oppgradere, utvikle og teste brannvesenets utstyr knyttet til Nødnett.

    BTS/BDO utfører teknisk feilhåndtering av kritiske feil 24 timer i døgnet. Installasjonen inkluderer egen serverpark med tilhørende IT-arkitektur for å kunne håndtere brukerstøtte, teknisk overvåkning og teknisk feilhåndtering 24 timer i døgnet.

    BTS/BDO er organisert under avdelingen Kunder og beredskap i DNK, og DNK har i den forbindelse opprettet et avdelingskontor i Moss. 

    BTS/BDO har ansvar for:

    - Brukerstøtte og teknisk drift til radioterminaler
    - Drift av Nødnett-utstyr på 110-sentraler og andre kontrollrom
    - «Single point of contact» med leverandørens feilhåndteringssenter
    - Teknisk feilhåndtering 24 timer i døgnet på kritiske feil
    - Utvikling, bistand og test av ny funksjonalitet
    - Håndtering av situasjoner med manglende dekning
    - Kursing
    - Prosjektstøtte

  • Hvorfor har vi bygget Nødnett?

    Nødnett er bygget for å gi nød- og beredskapsorganisasjoner et felles avlyttingssikret sambandssystem med bedre funksjonalitet, talekvalitet, dekning og kapasitet enn de gamle, separate analoge sambandene.

    Før Nødnett hadde alle de ulike brukerne egne sambandsløsninger. Dette var åpne, usikrede og umoderne løsninger. For å unngå deling av personopplysninger og strategisk viktig informasjon måtte aktørene i stor grad bruke egne mobiltelefoner for å kommunisere. Nødnett erstatter alle disse de gamle løsningene, og samler Norges nød- og beredskapsaktører i ett felles landsdekkende sambandsnett.              

    Utbyggingen av Nødnett er blant de største investeringene i samfunnssikkerhet i Norge noensinne, og representerer en betydelig heving av beredskapen for norske nød- og beredskapsaktører.

    Les historien om utbyggingen av Nødnett her. 

  • Er Nødnett ferdig utbygd?

    Ja. 10. september 2015 ble utbyggingen av landsdekkende Nødnett ferdigstilt med nærmere 2100 basestasjoner. Nødnett ble bygget til den tid, kostnad og kvalitet som ble bestilt av Stortinget i 2011.

  • Hva er ISI?

    Nor-Swe ISI (Inter System Interface) er navnet på utviklingssamarbeidet mellom Norge og Sverige som forener Nødnett og Rakel (svenskenes nødnett).

    Sammenkoblingen av de to landenes nødnett gjør at brukere fra politi, brannvesen, helsetjenesten og andre aktører i begge land får mulighet å ta med seg radioterminalen ved innsats i nabolandet og kommunisere sømløst i felles talegrupper. 

    Norge og Sverige er de første landene i verden som kobler sammen sine TETRA-nett. Mange land i Europa har nødnett basert på TETRA-teknologi, men ingen av landene har frem til nå utviklet muligheten som ligger i teknologien til å kommunisere på tvers av landegrensene.

    Flere spørsmål og svar om ISI finner du her

  • Kan vanlige mobiltelefoner brukes i Nødnett?

    Nei. Nødnett og radioterminalene til bruk i Nødnett har en annen radioteknologi enn mobiltelefoner.

    Samtidig må alle radioterminaler som brukes for å kommunisere i Nødnett være forhåndsgodkjente og programmert for bruk i Nødnett.

    Nødnett-terminaler kan etter avtale kommunisere ut på det offentlige telenettet via en telefonigateway. Dette gjør at terminalen kan ringe eller motta samtaler direkte fra telenettet. Du kan med andre ord ha en samtale mellom en Nødnett-terminal og en vanlig mobiltelefon. Dette gjelder kun en-til-en samtaler, ikke gruppesamtaler i Nødnett.

    DNK tester i disse dager ut applikasjonen WAVE som gir personell uten tilgang til en Nødnett-terminal mulighet til å kommunisere med utvalgte talegrupper i Nødnett med vanlig mobiltelefon eller nettbrett. Tjenesten kan benyttes uavhengig av hvor du er i verden, så lenge du har nettilgang.  Du må imidlertid være forhåndsklarert for de aktuelle talegruppene du skal kommunisere i.

  • Hvilke muligheter gir Nødnett for overføring av data?

    Nødnett gir mulighet for å overføre tekstmeldinger med tjenesten som i TETRA kalles SDS (Short Data Service). Denne tjenesten minner mye om SMS i mobilnettene, men overføringen skjer typisk mye raskere i TETRA.

    Nødnett har også pakkedata-tjenester tilsvarende GPRS. Overalt i Nødnett har man tilgang til såkalt MSPD (Multislot Packet Data), som gir hastigheter på inntil 12-13 kbit/s. 

    Databærertjenestene i Nødnett har samme høye grad av sikkerhet og robusthet/tilgjengelighet som for de øvrige tjenestene i Nødnett. Nødnett gjør det dermed mulig å overføre data på en trygg og sikker måte, upåvirket av de feil eller kø-problemer som tidvis oppstår i kommersielle mobilnett.

  • Hva er SCADA?

    SCADA står for Supervisory Control And Data Acquisition, og er et begrep som ofte brukes om datasystemer som overvåker og styrer eller kontrollerer en industriell prosess.

    DNK tilbyr datatjenestene i Nødnett som kommunikasjonskanal for SCADA-løsninger. Dette kan eksempelvis være overvåkning og kontroll av infrastruktur som distribusjonsnett for strøm, trafikksignalsystemer, gasslinjer og vannverk. 

  • Hva er WAVE?

    WAVE er en applikasjon som gjør det mulig å delta i talegrupper i Nødnett med vanlige nettbrett og smarttelefoner.

    Det betyr at personell uten tilgang til Nødnett-terminaler kan kommunisere med utvalgte personer og talegrupper i Nødnett ved å bruke en spesiell applikasjon på mobiltelefonen eller nettbrettet. Tjenesten kan benyttes uavhengig av hvor du er i verden, så lenge du har nettilgang.  Du må imidlertid være forhåndsklarert for å være med i de aktuelle talegruppene du skal kommunisere i.

    WAVE er foreløpig i en testfase internt i DNK.  

  • Korleis er Nødnett kryptert?

    Tryggleik er spesielt viktig i Nødnett. Kommunikasjonen er sikra på fleire måtar, blant anna gjennom kryptering.

    Tidlegare var det mogleg å avlytte naudetatane sine samband, medan Nødnett er bygd for å sikre kommunikasjonen.

    All trafikk i nettet er kryptert mellom radioterminal og basestasjon, det vil sei i luftgrensesnittet. Det er også mogleg med ende-til-ende-kryptering. Då blir trafikken kryptert gjennom heile nettet, også i kjernenettet.

    I praksis gjer dette at ingen skal kunne tjuvlytte på kva brukerane seier i Nødnett. Det er berre godkjente brukarar som kan være en del av samtalen. 

  • Har Nødnett god nok kapasitet?

    Nødnett er dimensjonert til å gje god kapasitet både i dagleg operativ teneste og ved større ulukker og hendingar.

    Belastninga på kapasiteten blir kontinuerleg registrert. Dersom hendingar er planlagde eller varer lenge kan ein forsterke kapasiteten til dømes ved å setje inn ein mobil basestasjon. 

    Sjølv i eit område med stor kapasitet, vil ein i kritiske situasjonar med ekstraordinær trafikk erfare at Nødnett må brukast riktig og at prioriteringar må gjerast.

    Les meir om kapasiteten i Nødnett

  • Kva med Nødnett i tunnelar?

    Nytt digitalt Nødnett gir auka beredskap i Noreg, også i vegtunnelar. Det er betydeleg fleire vegtunnelar i Noreg som får tilgang til nødkommunikasjon etter innføringa av Nødnett, enn det som var tilfellet før.

    Då Nødnett-kontrakta blei inngått, ble det fastsatt en liste med tunnelar som skulle inngå i utbyggingsprosjektet. Kriteria for å etablere dekning i tunnelar var at vegtunnelen hadde analogt samband, eller at tunnelen var over 500 meter lang og at fleire enn 5 000 kjøretøy passerte per døgn per år.
     
    Sidan 2006 har det vore dialog mellom Direktoratet for nødkommunikasjon og Statens vegvesen om Nødnett-dekning i nye tunnelar og tunnelar som ikkje møtte dei opphavlege kriteria. Så langt har dette resultert i at meir enn 100 tunnelar har kome til på lista.
     
     
    For jernbanetunnelar er behovssituasjonen annleis. Jernbana bruker GSM-R, så togtunnelane har samband. Det er tunneleigar som har ansvar for sikkerheitsvurderingar og naudsynte installasjonar. I første utbyggingstrinn vart Nødnett etablert i 12 jernbanetunneler og t-banen i Oslo. Nødnett-prosjektet omfattar per i dag ikkje dekning i jernbanetunnelar i trinn 2. Det jobbes med å finne gode løysingar og for å avklare kva for kriterier som skal liggje til grunn for å etablere Nødnettdekning i jernbanetunnelar i resten av landet.

     
    Direktoratet for nødkommunikasjon skal sørgje for at Nødnett blir levert i samsvar med kontrakten, og vi er i ferd med å byggje eit godt Nødnett i tråd med krava frå nødetatane og rammene frå Stortinget. DNK har eit klart oppdrag, der det er tydeleg definert kva tunnelar som blir finansierert innanfor kostnadsramma for Nødnett-prosjektet.

  • Korleis er radiodekninga i Nødnett?
    Radiodekning

    Samanlikna med radiosambanda nødetatane har brukt fram til etableringa av Nødnett, gir det nye digitale nettet høg dekning på landsbasis.

    God radiodekning er ein grunnleggande føresetnad i eit nødnett. Samanlikna med radiosambanda nødetatane har brukt fram til etableringa av Nødnett, gir det nye digitale nettet høg dekning på landsbasis, mellom anna gjennom:

    • Dekning rundt 86 % av flatearealet i Fastlands-Noreg, noko som tilsvarar nær 100 % av befolkninga
    • Dekning for handhaldne radioar langs riks- og fylkesvegar 
    • Styrka dekning i 5 kilometer radius rundt alle brannstasjoner
    • Dekning for helikopter som flyg i høgde på om lag 5000 fot

    Det å sikre dekning er ein omfattande og tidkrevjande prosess. Det krev ikkje berre god planlegging, men også justeringar etter både målingar og erfaring med bruk av nettet. 

    Utbygginga av trinn 1, på det sentrale Austlandet, viste at det mellom anna tok svært lang tid å etablere dei siste basestasjonane, særleg når det måtte byggast nye master. 

    I trinn 2 ble difor ei anna tilnærming valt. I forkant av utbygginga i kvart politidistrikt ble det gjennomført møte med dei lokale nødetatane i utbyggingsområda for å få informasjon om lokale forhold og behov. Deretter byggast Nødnett med god dekning i dei områda folk bur og nødetatane ferdast. Når Nødnett er etablert i det enkelte utbyggingsområdet, vil brukarane sine erfaringar og feltmålingar klargjere behov for eventuell bygging av ytterlegare dekning. 

    Ved at ein først byggjer eit nett med god grunndekning, betre enn dei tidlegare sambanda, sørgjer ein for at Nødnett kan takast i bruk så raskt som mogleg i kvart politidistrikt. 

    Det er i tillegg tinga mobile basestasjonar til bruk i til dømes fjellheimen, kor det typisk ikkje vil vere fast dekning.

  • Korleis er innandørsdekninga i Nødnett?

    I tillegg til god utandørsdekning, som ligg til grunn for utbygginga av Nødnett, er signalstyrka i byar og tettstader forsterka for å auke sannsynlegheita for god innandørsdekning. Det blir òg større feltstyrke innanfor ein radius av 5 kilometer rundt brannstasjonar.

    Garanti for innandørsdekning alle stader er ikkje mogleg, så trass i desse tiltaka vil brukarar av Nødnett kunne oppleve at ein inne i m.a. tung bygningsmasse og underjordiske anlegg ikkje vil ha dekning. Nokre stader blir det gjort spesielle tilpassingar i form av innandørsanlegg, og det er peika ut prioriterte objekt, t.d.: AMK-sentralar, akuttmottak, legevaktsentralar, politistasjonar og brannstasjonar.

    Les meir om innandørsdekning

  • Kan stråling frå basestasjonar og radioar medføre fare?

    Forsking tyder på at stråling ikkje er farleg for menneske.

    Folkehelseinstituttet la fram rapporten «Svake høyfrekvente elektromagnetiske felt – en vurdering av helserisiko og forvaltningspraksis» i august 2012. I rapporten, som er utarbeidd av ei ekspertgruppe, blir det konkludert med at det ikkje er vitskapeleg grunnlag for å seie at mobiltelefoner og anna sendeutstyr som overheld grenseverdiane gir helseskader.

     

    For å sikre ei heilskapleg og trygg forvaltning seier regjeringa at ekspertgruppa sine vurderingar skal leggast til grunn for vidare forvaltning på området.

  • Kven skal bruke Nødnett?
    Brukarar

    Dei tre nødetatene er kjernebrukarar, men andre beredskapsbrukarar er med i Nødnett.

    Kjernebrukarane av Nødnett er dei tre nødetatane brann, politi og helse, men ei brei utnytting av Nødnett har vore eit hovudmål frå byrjinga av prosjektet. Stortinget har fleire gonger påpeikt at fleire brukargrupper skal få høve til å ta i bruk Nødnett. 

     

    Regjeringa har beslutta at brukarar utanfor nødetatane med eit ansvar for samfunnssikkerheit skal få mulegheit til å søke DNK om å bli brukar av Nødnett. Fleire frivillige organisasjonar som Røde Kors, Norske Redningshunder og Redningsselskapet er brukarar av Nødnett. 

  • Kva kostar det å bruke Nødnett?

  • Kva reservestraum blir Nødnett bygd med?
    Robustheit

    Nødnett er meir robust enn vanlege telenett.

    Nødnett har meir reservestraum enn dei vanlege mobilnetta, og reservestraumkapasiteten er betra samanlikna med det som opphavleg stod i kontrakten for Nødnett. Ingen basestasjonar i Nødnett har mindre enn 8 timar backup, medan 15 prosent av basestasjonane har 48 timar reservestraum.

     

    Dagmar spesielt og hyppigare uvêr generelt viser behov for å vurdere ytterlegare styrking av robustheita i Nødnett. 

     

    Les rapporter om temaet

  • Hva kostet det å bygge Nødnett?

    I desember 2015 markerte vi at landsdekkende utbygging av Nødnett var ferdig. Hva kostet det?

    Per mai 2016 beregnes det at utbyggingen av et landsdekkende Nødnett (trinn 1 og 2) blir realisert med en sluttkostnad mellom 5 726 mill. kroner og 6 560 mill. kroner.

    Du kan lese mer om dette og de siste oppdaterte tallene i denne artikkelen (lenke).

1.0.170.638