Det er per 02.05.2016 til sammen 332 tunneler som har fått installert eller planlegges bygget ut med egne anlegg for Nødnett-dekning. Det tilsvarer over en dobling fra den opprinnelige avtalen om nye nødsamband på norske riks- og fylkesveier. Se hele oversikten i pdf nederst.

 

For å få Nødnett-dekning i en tunnel må det som oftest settes opp egen sender, enten ved åpningen som gir dekning inn i tunnelen, eller ved at et innendørsanlegg monteres inne i tunnelen.

 

I tillegg til tunnelene som bygges ut med egne anlegg vil korte tunneler under 500 meter kunne få dekning ved at signalene utenfra når gjennom tunnelen.

 

I tunneler uten dekning kan nødetatene plassere kjøretøy med spesialradioer (gateway) som forlenger dekningssignalet innover i tunnelen.

 

Kriterier for Nødnett-dekning i tunneler

Det skal bygges Nødnett-dekning i veitunneler som allerede har samband fra en eller flere av nødetatene fra tidligere. I tillegg skal et etableres dekning i tunneler som er lengre enn 500 meter med årsdøgntrafikk over 5000. 

 

Veitunneler uten eksisterende infrastruktur og nye tunneler som er bygget etter 2006 omfattes ikke av Nødnettprosjektets utbygging, men skal bekostes av Statens vegvesen (SVV) etter retningslinjer for saksbehandling ved brannsikring av veitunneler. 

 

Med økende trafikk og bygging av nye tunneler kan det bli behov for Nødnett-dekning i flere tunneler enn de som er omfattet av opprinnelig kontrakt. Eventuell økt dekning i veitunneler er et spørsmål som SVV vurderer ut fra behov, SVVs regelverk og muligheter for finansiering. 

 

Jernbanetunneler

I første utbyggingstrinn ble Nødnett etablert i 12 jernbanetunneler og t-banen i Oslo. I ettertid har ytterligere 2 tunneler fått installert Nødnett.

Nødnett-prosjektet omfatter per i dag ikke dekning i jernbanetunneler i trinn 2. Det jobbes med å finne gode løsninger og for å avklare hvilke kriterier som skal ligge til grunn for å etablere Nødnettdekning i jernbanetunneler i resten av landet.