Flere samvirkeøvelser er gjennomført i Nødnetts første utbyggingsområde. DNK har overvåket og analysert sambandstrafikken og kapasitets-belastningen under flere av disse.

 

Kunnskapen fra større øvelser er svært verdifull. Når store hendelser skjer på små steder, får man mange brukere der det vanligvis er lite trafikk. Dette stiller samtidig store krav til bruken av sambandet. Sambandsdisiplin, rutiner og effektiv bruk av talegruppene er viktig. Dette må øves, og DNK vil jobbe for at bruk av samband under ulike forhold blir et av øvingsmålene i framtidige samvirkeøvelser der Nødnett er bygget ut. 

 

Kapasitet i Nødnett under HarbourEx15

HarbourEX15 ble gjennomført på Sjursøya i Oslo i regi av Direktoratet for samfunnssikkerhet- og beredskap (DSB). DNK var invitert av som observatør, og har registrert og analysert samtaletrafikk og kapasitet i nettet. 

 

 

Oppgradering av baseradioer etter SkagEx11

SkagEx11 pågikk i ytre Oslofjord og simulerte en kollisjon mellom et passasjerskip og et tankskip. Mer enn 350 personer ble skadet, og måtte fraktes til behandling, og bruken av Nødnett måtte bli omfattende. Et team av medarbeidere i DNK fulgte med på belastningen i nettet og kunne se av trafikken at det ble vanskelig å komme gjennom med samtaler på den mest brukte basestasjonen. Denne basestasjonen hadde på det tidspunktet kun en baseradio som kan håndtere tre samtidige meldinger.

 

I etterkant er alle basestasjoner i trinn 1-området oppgradert til minimum to baseradioer. Dette ble besluttet allerede i 2010 og representerer en vesentlig, permanent økning av kapasiteten i Nødnett. Kapasitetsøkningen betyr samtidig at nettet blir betydelig mer robust.

 

 

Nødnett 22. juli 2011

Nødnett ble satt på prøve under terroraksjonen 22. juli 2011. Erfaringsrapporten fra DNKviser at nettet fungerte som forventet under hele innsatsperioden. I Oslo sentrum var nesten 1 000 Nødnett-radioer i bruk og ved Sollihøgda ble det registrert i underkant av 300 radioer. Samtaletrafikken ble mer enn tredoblet umiddelbart etter eksplosjonen i regjeringskvartalet og holdt seg høy ut dagen.

 

Hendelsene 22. juli gir en god indikasjon på at det er tilstrekkelig kapasitet i nettet til å håndtere også en ekstraordinær situasjon, selv om belastningen på enkelte basestasjoner i korte perioder nådde kapasitetsgrensen. Det ble ikke meldt om vesentlige feilsituasjoner verken i nettet eller nødmeldesentralenes Nødnett-utstyr, og driftsstatistikken viste at det var lite kødannelse i nettet sett i forhold til de mange samtalene. Det var imidlertid så stor trafikk i talegruppene at noen brukere opplevde at de måtte vente på tur for å slippe til med sine meldinger. Trafikkstatistikken viser også at felles talegrupper mellom nødetatene i liten grad ble benyttet under innsatsen.

 

Alt tyder på at beredskapen rundt Nødnett fungerte godt under og etter terroraksjonen. Alle drifts-aktørene høynet sin beredskap kort tid etter bombeeksplosjonen, og det var løpende kontakt mellom DNK og driftssentrene. Tilstanden til nettet ble overvåket og forberedelser ble iverksatt for å kunne håndtere eventuelle feilsituasjoner med nettet og utstyr i nødmeldesentralene.