Fjeld underviser for tiden i bruk av Nødnett ved Politi høgskolen i Stavern. Han er ikke i tvil om at politietaten trenger et nytt sambandssystem.

Søndre Buskerud har alt tatt i bruk Nødnett, og Fjeld sier at erfaringene er svært gode.

– Det viktigste for tjenestemennene var å få noe som var avlyttingssikret. Fordi vi ble avlyttet på det gamle sambandet, brukte vi veldig mye mobiltelefon for å få frem informasjon mellom patruljene og operasjonssentralen. I tillegg til at det var tidkrevende, fikk man bare snakket med én om gangen.

– Hadde det noe å si at andre enn politiet hørte på?

– Om kriminelle lyttet, avslørte vi oss selv. La oss si at vi holdt på med en narkotikasak, eller det var en mistenkt vi lette etter, da kunne vedkommende høre hvor vi var og hva vi foretok oss. Dessuten var det en god del personopplysninger som gikk over sambandet, som ikke burde ha gjort det. For eksempel opplysninger fra straffesaksregisteret. Nå kan vi stole på at det ikke er uvedkommende som lytter. Da prater vi friere, og det gjør at ting går fortere.

Stor gevinst med Nødnett

Den andre store fordelen med Nødnett er at kommunikasjonen med de to andre nødetatene er blitt enklere. Tidskritisk informasjon kommer hurtig frem.

– La oss si det har vært en trafikkulykke med en tankbil. Rutinene mellom nødetatene er da slik at den av etatene som får varsel om ulykken først, varsler de andre. Det kalles trippelvarsling. Etter at vi fikk Nødnett, er regelen at man går over i en felles talegruppe idet man trippelvarsler. Den etaten som kommer først frem til skadestedet, deler informasjon med de andre. Om politi et ankommer stedet før brannvesenet og ambulansen, kan patruljen se at tankbilen er faremerket. Dette rapporterer politiet til brannvesenet, som gir råd om farepotensial og sikkerhetsavstand. Får ambulansepersonellet høre at det er hindringer i veien frem til et ulykkessted, kan de velge en annen kjørerute. Hvis politiet kommer først til en akutt syk eller skadet person, kan patruljen kommunisere med AMK og få råd om riktig førstehjelp.

Fjeld sier det er svært nyttig å dele informasjon, særlig i den første fasen av en hendelse. Da kan man for eksempel be om mer politiressurser tidligere.

– Allerede i bilen kan jeg begynne å planlegge jobben min som innsatsleder. Hvis hendelsen er stor, kan jeg bestemme at vi trenger flere talegrupper. Jeg kan be de som jobber med trafikkregulering om å gå i én talegruppe, de som jobber med sperringer går i en annen.

Nye brukere kan glede seg 

Talegrupper er en svært sentral funksjon i Nødnett-systemet:

– Når det er hendelser som involverer både brann, helse og politi, bruker vi talegruppen «Redning 1». Om det er andre aktører med, for eksempel Røde Kors og andre frivillige, bruker vi talegruppen «Samvirke».

Truls Fjeld har hatt rollen som prosjektleder for implementering av Nødnett i Søndre Buskerud. Fordi han både har jobbet som innsatsleder og operasjonsleder, har han flere ulike innfallsvinkler til bruken av samband.

– Gruet du deg selv til å begynne med Nødnett?

– Nei, jeg gledet meg. Jeg tror de aller fleste gledet seg. Det var etterlengtet for mannskapene å få et avlyttingssikret system. På operasjonssentralen fikk vi nye styringsverktøy som gjorde arbeidet mer effektivt, blant annet med en sammensmelting av radio og telefoni. Systemet er mye enklere å bruke enn det gamle og mye mer praktisk. Operasjonssentralene har rett og slett fått et fantastisk verktøy. Politidistrikter som ennå ikke er på Nødnett , kan glede seg!

Kan spare minutter

Fjeld forteller om en redningsaksjon etter en mulig savnet i Oslofjorden, hvor Nødnett fikk vist noe av sin effektivitet. På stedet var politiet, redningsskøyta, helikopter og noen frivillige. Politiet hadde ansvar for å søke på land.

 – Tidligere var det slik at hvis vi skulle gi en beskjed til redningsskøyta, så måtte vi først kalle opp operasjonssentralen vår, som ringte til Hovedredningssentralen, som kontaktet redningsskøyta. Svaret måtte gå sammen vei tilbake, og det ble åtte ledd til sammen, selv om redningsskøyta lå bare 200 meter uti fjorden. Nå kan vi snakke direkte med redningsskøyta.

Hva sparer man av tid på å snakke direkte?

– Det kan være minutter. I en kritisk situasjon, kan det var avgjørende, sier Fjeld.

Nå håper han at utbyggingen av nettet i resten av landet skjer så fort som mulig.

Talegrupper er enkelt

– Har du noen råd til politidistrikter som ennå ikke har tatt i bruk Nødnett?

– Det er all grunn til å være positiv. Samtidig er det viktig at man ikke tror det er et mirakelsystem. Det er lurt å tenke på Nødnett som et nytt avlyttingssikret samband man bruker til å prate i, og som har noen tilleggsfunksjoner. 

Fjeld er svært opptatt av god brukeropplæring, slik at alle lærer å utnytte potensialet i det nye sambandssystemet. Blant annet ligger det store muligheter i et tettere samarbeid mellom de to andre nødetatene, sier han.

– Man bør utvikle lokale rutiner sammen med de andre nødetatene for hvordan man skal bruke Nødnett. Det er også viktig å øve sammen og gjerne lage seg noen samarbeidsfora for diskusjon og erfaringsutveksling.

– Hva kan gå galt for en polititjenestemann som bruker Nødnett?

– Om tjenestemannen bruker radioen til å snakke og motta meldinger, kan ingenting gå galt. Radioenheten er logisk bygget opp, med katalogstruktur som på en mobiltelefon. Alt står i klartekst, særlig når det gjelder talegrupper. Disse er satt opp på forhånd. Hvis jeg for eksempel kommer til Asker og Bærum, trenger ikke jeg å huske hvilken talegruppe Asker og Bærum bruker. Talegruppe 1 er i alle distrikters hovedtalegruppa. Er jeg i Oslo, bruker jeg «Oslo 1».

Politiet har sine egne grupper der ingen andre har tilgang.

– Brann og helse har sine egne grupper, og så er det fellesgrupper for de tre etatene. Når vi har trippelvarslet om en ulykke, går vi i «Redning 1». Ved store hendelser utvider vi til flere talegrupper, Redning 2 og 3. Vi utvider også hvis det pågår flere hendelser samtidig. I talegruppen «Samvirke», kan vi snakke med de andre brukerne i redningsfamilien. Redningsskøyta og Røde Kors for eksempel.

– Kan man forsvinne på nettet fordi man ikke vet hvilken talegruppe man skal være i?

 – Det er umulig. Om Asker og Bærum ber oss om bistand, kan de opplyse at aksjonen foregår i «Asker og Bærum 3». Om beskjeden glipper, så går du bare til «Asker og Bærum 1», som er hovedtalegruppa til distriktet, og spør hvilken samtalegruppe aksjonen foregår i.

– Har Nødnett bidratt til høyere kvalitet på sambandsbruken?

– Vi har fått en mer profesjonell bruk. Vi bruker sambandet på en bedre måte, og det skyldes bevisstgjøring og opplæring.