-Det vanlige i dag er at vi forlater Rakel og Nødnett og heller bruker mobiltelefonene våre, konstaterer Øyvind Hansen fra DSB. Men da mister vi fordelene med å kunne bruke spesifikke talegrupper for å få ut korrekt informasjon.

 

 

-Det er en av grunnene til at vi mener at ISI er så viktig å få til.

 

Hans svenske kollega i arbeidsgruppen er enig.

 

-Vi ønsker også at felles øvelse og opplæring skal bli en selvfølge – bruken må være like enkel og det skal føles like naturlig å kommunisere med våre norske kolleger som med aktører på den svenske siden, sider Håkan Baatz fra redningstjenesten i Strömstad kommune. Vi har behov for felles rutiner og metoder for å unngå at det oppstår misforståelser.

 

Både i Norge og Sverige er det vanlig med deltidsbrannmenn som på mindre steder kun deltar på et begrenset antall utrykninger per år. De kan derfor være uvante brukere av Rakel og Nødnett.

 

-For dem kan det bli en stor sak å samvirke med kolleger på andre siden av grensen, fortsetter Øyvind Hansen. Det stiller også høyere krav til våre alarmsentraler som blir navet i koordineringen av samvirket og må handle proaktivt.

 

ISI er et etterlengtet prosjekt. Men de ser større formelle forskjeller mellom arbeidsmåte, samband, ledelse og styring mellom landene enn det de var bevisste på i starten. Det er en utfordring.

 

-Gjør teknikken enkel å bruke, det er det rådet vi lander på hele tiden i våre diskusjoner, sier Håkan Baatz. Så må vi på begge sider være åpne for å inngå kompromisser og gjøre unntak i våre respektive sambandsreglementer.

 

-Ja, vi mener at akkurat spørsmål om våre reglement behøver å diskuteres og besluttes av myndighetene. Det må finnes overenskomster på høyeste nivå, avslutter Øyvind Hansen.