Sverige og Norge er først i verden med å gjøre det mulig for brukere fra ulike land å bruke hverandres nasjonale nett for nødkommunikasjon. Tone Mette Drevdal og Magdalena Szubarga fra DNK og David Arnljots og Heidi Schymanski fra MSB er ISI-prosjektets juridiske rådgivere. Noen av dem har fulgt prosjektet fra starten av, men nå er arbeidsgruppen komplett. Gruppen kommer til å treffes fortløpende og vil involveres i de problemstillinger som vil dukke opp hos de tre norsk-svenske etatsgruppene (helse, brann- og redning og politi), i den tekniske gruppen og i prosjektledelsens arbeid.

 

Den juridiske gruppen har også ansvar for viktige delleveranser i det europeiske prosjektet ISITEP.

 

– Vi starter vårt arbeid ved å identifisere hvilke deler av prosjektet som har behov for vår juridiske kompetanse, forklarer Heidi Schymanski. På hver sin side av grensen har man i dag ulike frekvenstilganger til de respektive nettene. Vi vet at det vil bli behov for nye samarbeidsavtaler, alternativt tillegg til de som allerede finnes. Vi må blant annet også redegjøre for på hvilket myndighetsnivå avtalene skal undertegnes.

 

– De fordypninger vi gjennomfører og de malene for avtaler som vi arbeider frem innen ISI-prosjektet, vil komme til å bli veiledende for hvordan juridiske spørsmål håndteres i lignende grenseoverskridende samarbeid i resten av Europa, konstaterer David Arnljots. Dermed kan man se på oss som et pilotprosjekt innen ISITEP.

 

De juridiske rådgiverne mener det er en pedagogisk effekt ved å jobbe med disse problemstillingene. Gjennom å ha sett for seg alle tenkelige fremtidige situasjoner i den forberedende prosessen, skal så mye som mulig reguleres uten rom for ulike tolkninger i den ene eller andre retningen.

 

– Vi skal sikre at vi blir samstemte over grensen, sier Tone Mette Drevdal. Resultatet av vårt arbeid skal til slutt helt enkelt utgjøre et regelverk for det fortsatte samarbeidet. Det kan også handle om hvordan kostnader skal reguleres, hvem som skal finansiere investeringer som trengs o.l.

 

Et viktig spørsmål er hvordan tillatelser for bruk av frekvenser i de respektive landene skal håndteres.

 

– Her finnes det tydelige begrensninger i de nåværende tillatelsene og vi har behov for å se på hvordan vi kan åpne opp for at en norsk bruker skal kunne prate i Rakel-nettet og en svensk i Nødnett, sier Heidi Schymanski.

 

I forbindelse med ISITEP har prosjektets juridiske rådgivere gjennomført en rettsanalyse av europeisk lovgivning innen radiokommunikasjon.

 

– Målet er å få en bredere kunnskap enn den man får gjennom å kun se på situasjonen mellom Norge og Sverige, konstaterer David Arnljots.

 

Gruppen skal presentere en første analyse i juni og skal levere et utkast til avtalemal i september 2014.